HSS-4 foredrag på Representantskapsmøtet 2020

Innledningsvis i foredraget ble det gitt en gjennomgang av tidligere historie om HSS’ene. Det er tidligere utført 4 sikkerhetsstudier, HSS 1 – HSS 2 – HSS3 – HSS 3B, så dette er den femte helikoptersikkerhetsstudien i rekken. Det er tidligere vært svært lite om teknisk i studiene, og dette har NHF i denne runden et ønske om å endre på.

HSS-3B -oppdateringen

• Målsettingen med prosjektet var å gjennomføre en oppdatering av utvalgte sentrale deler av HSS-3-rapporten fra 2010.
• Oppdateringen tok spesielt hensyn til:
• • Nyere helikopterulykker (UK)
  • CAP 1145 med anbefalinger for UK, dette er en rapport utarbeidet av det britiske luftfartstilsynet. De kom med den kritiske rapporten etter ulykken ved Shetland i august 2013. CAA-UK har ca 60 ansatte bare på helikoptersiden, og er en betydelig resurs.
  • Nytt europeisk regelverk for offshore helikopterflyging (HOFO)

 

De tidligere utgitte rapportene brukes som grunnlag til det sikkerhetsarbeidet som utføres i dag.

HSS-4 prosjektet eies av Norsk Olje og Gass (NOROG) og Sintef er forskningsinstansen som utarbeider produktet.
Fagforeninger, myndigheter og oljeselskaper deltar og det er en egen ekspertgruppe etablert av Sintef, (NHF har meldt inn delegat her)
Imperial College foretar forskningen i UK i samarbeid med Sintef, siden en del av studien er sammenligning mellom UK og Norge.
Helikopterselskapene bidrar, men sitter ikke i styringskomitéen siden de vil være de som blir utførende del i etterkant av studien.

NHF sitter i styringskomitéen, og medbestemmelsesrett for oss er viktig. Dette er den eneste muligheten til å påvirke sluttresultatet. Styringskomitéen besår av 15 oljeselskap (Norog), fire fagforeninger (IE, SAFE, NF og NHF), 2 tilsyn LT, Ptil og Avinor

De tema som skal opp i HSS 4 er:

• Utviklingstrekk de siste 10 år og i perioden fremover
• Statistikk, ulykker og risikonivå
• Utvikling av HSS-modellen
• Komparativ studie av helikoptersikkerheten i norsk og britisk sektor
• (Opplevd risiko og sikkerhet) – NB: Tatt ut og skal gjennomføres som eget studie
• Resiliens i praksis
• Identifisering og prioritering av tiltak
• Rapportering
• Prosjektledelse og QA
• Opsjon: Levende HSS
• Reservepott (500.000)

 

NHF jobber for å få med teknisk i HSS 4 (reservepotten), fordi det er viktig at dette området blir belyst skikkelig. Men det er vanskelig, det er tunge aktører som ikke vil ha dette opp i lyset. Men husk: Det er tross alt 8 timer hands-on vedlikehold for hver flytime. NHF er den eneste organisasjonen som driver med vedlikehold, og vet hvor skoen trykker.

Utviklingstrekk neste 10 år

• Mye av utviklingen etter HSS-3 (2010) er beskrevet i HSS-3b
• Helikopterteknisk utvikling; helikoptertyper, ny teknologi, økt digitalisering m.m.
• Helikopteroperativ utvikling; FDM-data i bruk, treningsaspekter, vedlikehold, felleseuropeisk regelverk (HOFO) og regelverksendringer
• Utviklingen innenfor flysikringstjenesten; etablering av kontrollert luftrom og endret flyværtjeneste, virtuelle tårn m.m.
• Organisatorisk utvikling; EASA OPS herunder SMS, ny rapporteringsforordning og selskapsorganisering
• Utvikling på beredskapsområdet
• Økonomisk utvikling og produktivitet; nye aktører, kontraktsforhold og konkurranse
• Helikoptersikkerhet i Barentshavet; klimatiske samt operasjonelle muligheter og begrensninger
• Nasjonal og felleseuropeisk tilsynsrolle; strategi og regelverksutforming
• Fremtidens digitale helikoptre og ny teknologi/nytt teknisk utstyr; sikkerhetsmessige muligheter og begrensninger
• Vedlikeholdets rolle i helikoptersikkerheten, herunder muligheter ved økt digitalisering
• Manglende redundans og eventuell sårbarhet i helikoptertransporten med kun én helikoptertype
• Nye risikofaktorer som droner, cyberangrep, virtuelle tårn m.m.
• Endringer i rammebetingelser –teknisk, organisatorisk og markedsmessig

 

Hva skal sammenlignes mellom UK og Norge

• Felleseuropeisk og nasjonale regelverk – formelle rammevilkår for sikkerhet
• Industrivilkår; rammebetingelser og strukturelle forhold knyttet til organisasjoner, selskaper, fagforeninger samt trenings- og vedlikeholdsfasiliteter
• Industrivilkår knyttet til lønns og arbeidsvilkår
• Sammenlignbar statistikk relatert til hendelser og ulykkesdata, trafikkmønstre og operasjonelle forhold slik som klima herunder lokale værforhold
• Teknologi i bruk, herunder introduksjon og implementering av ny teknologi; helikoptertyper og alder, type anvendelse, tilgjengelig utstyr og vedlikeholdsrutiner
• Betydningen av kultur og arbeid i praksis (“work as done”) herunder sikkerhets- og rapporteringskultur
• Hvordan aktører arbeider for å håndtere sikkerhet –for eksempel gjennom fora som “Samarbeidsforum for helikoptersikkerhet”, og i hvilken grad sikkerhetstilrådninger i granskningsrapporter følges opp

 

NHF anbefaler også Sintef til å se på UK med egne øyne og ikke bare ta imot informasjon fra Imperial College. De må sees på ulykker og hendelser, hvorfor en det så mange flere hendelser på britisk side. Dette må man gå i dybden på, hva er betydningen av kulturforskjellen. I UK kan du bli svartelistet og ikke få ny jobb når kontrakten din går ut hvis du skriver for mange kritiske rapporter. Heldigvis er det ikke slik hos oss.

Vi må bestandig ta rapportering på alvor, det som rapporteres blir ofte med i studier som dette. 

Det er også en høyere standard i Norge pga. NOROG-066, IOGP retningslinjene har gode krav, men ikke på samme nivå som den norske.
Hva er betydningen av kulturen, hva gjør men hvis man får et pålegg fra leder om å gjøre noe som ikke er riktig?

Hvorfor HSS-4 er viktig?

• Beholde og dokumentere det vi har i Norge
• Bransjen er i endring – skape forståelse
• Dokumentasjon for videre arbeid i Samarbeidsforum og hos relevante myndigheter og organer
• Få fokus på vår hverdag

Teknisk vedlikehold er stort sett ‘upløyd mark’

NHF kom opp med 3 tema;

• Kompetanse og bemanning
• Opplæring og utdanning
• Organisatoriske forhold (innblanding og overstyring fra utlandet)

Det er ikke mulig for Sintef og se på alle, og det viktigste punktet som er løftet frem nå er organisatoriske forhold. Utvanning av den norske organisasjonen er uheldig. Vi ønsker å ha norske ledelse som følger norsk regelverk. Dette er fordi vi vet denne modellen fungerer. Da vil det også være det norske Luftfartstilsynet som fører tilsyn med organisasjonen.

NHF ønsker at Sintef lager en rapport basert på:

• Worst case, utflagging av organisasjoner, minimums kompetanse 1 tekniker og mange innleie.
• Best case, som i dag

Dette er dessverre vanskelig arbeid, og vi møter mye motstand pga:

• Lite interesse for vedlikehold
• NOROG ser ikke på vedlikehold som viktig
• Sterke interesser for å fremme sine saker
• HOFO var ikke en suksess i alles øyne -dette hemmer arbeidet

Men, hva skjer hvis vi ikke får med vedlikehold i rapporten? Det blir i hvert fall ikke bedre sikkerhet av det.

Jan Møller Andersen gikk litt igjennom operative ting ved HSS 4

• Når det er spørsmål om rammebetingelser i rapporten, så er det kun det som omhandler sikkerhet.
• Vi flyr i dag med ‘gammel’ teknologi. Autopilot som brukes i dag er ikke optimal i henhold til dagens standard. Man må fortsatt fly manuelt i kritiske situasjoner istedenfor å få hjelp av autopilot.
• Det dispenseres på krav til reservemaskiner, der reservemaskin ikke tilfredsstiller krav om utstyr, dette gjelder spesielt SAR.
• Fjernbetjening av tårn. Der det i dag er bemannet kan man få en skikkelig vurdering av forholdene. Dette vil bli vanskeligere med fjernbetjente tårn.
• Bransjen bør være mere transparent, selskapene bør snakke sammen om hendelser og dele erfaringer. Dette er viktig for å høyne sikkerheten i bransjen.
• Basec rapporten om nordområdene følges ikke, kun ca 10% av kravene følges.