Marius har deltatt på AMC!

Marius har deltatt i AMC på vegne av NHF sammen med AEI.

Her følger en kort rapport om hans opphold i Chicago, Illinois, etter å ha deltatt i Aerospace Maintenance Competition.

 

Tekst: Marius Lunden Halseth

Foto: Tiril Kristiansen

 

Jeg var en del av et lag bestående av medlemmer fra ulike foreninger verden over, koordinert av Aircraft Engineers International (AEI). AEI er en organisasjon som arbeider for å fremme sikkerhet innenfor vår industri fra et teknisk perspektiv. I over 40 år har de vært vår fremste talsmann, og har bidratt til at stemmen til teknikere blir hørt i ulike fora over hele verden, angående utfordrende problemstillinger som må løses.

Laget består av (fra venstre) Marius Lunden Halseth, Emil Medelberg, Pedro Lopes, Cameron Lampley, Julie Konstanse Olsen og Fredrik Glorvigsmoen.

 

Før selve konkurransen hadde jeg et par dager til å utforske Chicago og venne meg til tidsforskjellen etter reisen. På fredag møtte jeg Chris, vår coach under konkurransen. Vi hadde en hyggelig middag hvor vi ble kjent og diskuterte AEIs arbeid. Søndag kveld var hele laget samlet, bestående av: Chris Burleigh (coach, ALAEA), Meg (deltaker, NHF), Fredrik Glorvigsmoen (deltaker, NFO), Emil Medelberg (deltaker, SFF), Pedro Lopes (deltaker, SITEMA), Cameron Lampley (deltaker, AMFA) og Julie Konstanse Olsen (reserve, NFO). Vi hadde også med en reporter fra NFO som dokumenterte og fotograferte. Vi dro ut for å spise middag sammen med presidenten i AEI, Ola Blomqvist. Det måtte bli Chicago-style deep dish pizza når vi først var der. Kvelden ble brukt til å bli bedre kjent og løsne litt på nervene, da alle var litt spente.

AMC byr på mange utfordringer. Her er United Airlines stand med oppgaver.

 

Mandag morgen startet konkurransen med en informasjonsdag. Årets konkurranse bestod av 21 oppgaver, hvor vi deltok i åtte av dem, noen individuelt og noen i grupper. Alle oppgavene hadde to soner, så vi hadde alltid et annet lag å konkurrere mot. Det var kun satt av 15 minutter til å fullføre hver oppgave. Dommerne presenterte oppgavene og ga informasjon om bonuser og straffer. Dagen gikk mest ut på å bli kjent med opplegget. Det var totalt 90 lag og 450 deltakere som konkurrerte. Både Line, MRO, militæret og skoler var representert.

Det er verdt å nevne at det var en solformørkelse på 98 % på mandagen. Til tross for strålende vær, måtte vi sette av litt tid til å oppleve dette fenomenet. Med hjemmelagde formørkelsesbriller trappet vi ut på plenen, til amerikanernes fortvilelse, fikk vi tre par briller av bekymrede personer som var redde for at vi skulle skade oss. Rause folk i Amerika.

Tirsdagen var første del av selve konkurransen, og fire oppgaver skulle gjennomføres. Første oppgaven jeg og Cameron fikk tildelt var surface seal av en windshield og windshield repair. Jeg skulle polere og behandle et vindu med ny hydrophobic coating, og Cameron skulle ta av et vindu og bytte en spacer. Oppgaven gikk veldig greit og jeg var overrasket over hvor realistisk mock-upene var.

 

 Marius påfører surface seal på en frontrute.

Windshield repair gjennomføres med enorm konsentrasjon av Marius og Cameron

 

Oppgave nummer to var å feilsøke et tail logo-light hvor man hadde en feil i ledningsnettet. Her klumset jeg det litt til, men ellers gikk det veldig bra, og det ble til slutt lys før tiden gikk ut. Oppgave tre var å feilsøke en antenne og coaxkabel fra en transceiver ved å måle VSWR₁ med en BirdRF. Her klarte jeg meg godt og klarte å identifisere brudd i coax, for så å reparere feilen og gjennomføre en test. Siste oppgaven på tirsdagen var å lage en hydraulikkslange fra bunnen av, her var jeg på lag med Fredrik. Dette var noe ingen av oss hadde gjort før, og vi klumset det til og det gikk dårligst av alle oppgavene.

₁ Voltage Standing Wave Ratio

Marius feilsøker på en coax kabel. Klokken tikker!

 

Onsdagen var siste dag av konkurransen. Første oppgave for dagen var å utføre en simulert påfylling av flytende nitrogen på en satellitt. Denne oppgaven hadde jeg sammen med Emil. Det gikk bra, og oppgaven var veldig “command and respons” basert. Oppgave to var å fjerne fem titan fasteners i et luftinntak med et relativt nytt system, som heter E-Drill. Den bruker en elektrode og vann for å frese ut fasteren, for så å slå den ut med en punch. Det hele var over på 2:57 minutter, og jeg hadde aldri klart det på den tiden med konvensjonelle verktøy og ble imponert over verktøyet og teknologien.

Marius borer ut nagler i en forrykende fart med E-drill.

 

Oppgave tre var rotor track and balance. Her skulle jeg justere to pitchlinker én runde i retning indikert av dommer under starten av oppgaven, for så å torque og låse barrelen for hånd. Denne oppgaven var det naturlig at jeg fikk som eneste rotorhode på laget. Det hele var unnagjort på 6:05 minutter, medregnet bonus. Siste oppgaven vi skulle utføre var sammen med Pedro og Emil, hvor vi skulle ta ut og montere en nødsklie i en 767. Dette var en utrolig kul oppgave hvor mock-upen var en kvart 767 de hadde kappet og laget dedikert til konkurransen. Dette gikk veldig bra og vi klarte å fullføre før tiden gikk ut, noe mange lag ikke klarte.

Marius er på hjemmebane når rotor track & balance står for tur. Dommeren følger nøye med!

 

Siste dag på torsdagen var det premieutdeling. Vi fikk førsteplass på en av de 21 taskene over-all, og fikk en flott premie for dette. Pokalen var en ørn av metall, og det var Cameron som gikk seirende ut av denne oppgaven. Ellers fikk vi 2. plass i vår gruppe “General Aviation”, og 41. plass over-all av totalt 90 lag.

2. plass i General Aviation gir minner for livet som blir foreviget i et velfortjent trofé.

 

Opplevelsen av AMC var helt utrolig, og noe jeg vil anbefale hver og en å søke på. Jeg ble imponert over hvor bra konkurransen var organisert og størrelsen på noen av mock-upene. Det var et høyt kompetansenivå blant deltagerne, og man fikk umiddelbart en følelse av at dette er en gjeng som virkelig brenner for sitt fag. Det var også mye å lære, og dynamikken mellom dommerne var god.

Jeg satt igjen med en følelse av å ha lært noe etter hver oppgave, og den sosiale biten i konkurransen var utrolig god. Jeg har blitt kjent med utrolig mange flotte kollegaer fra hele verden. Man var konkurrenter inne på arenaen, men så fort vi var utenfor så var vi kollegaer og utvekslet opplevelser og erfaringer.

Til slutt vil jeg takke Ola Blomqvist og Chris Burleigh for å ha organisert dette, og samtidig takke laget for et utrolig godt samarbeid. Jeg setter også pris på at Norsk Helikopteransattes Forbund støtter deltagelse på AMC, og ser det som høyst nødvendig å vise seg på slike arrangementer da det har en positiv effekt for både forening og industri.